Hornimarkas venner

Forsiden | Liste | Kart | Miljøaksje | Bilder | Kontakt

 
Liste over fortidsminner og kulturhistoriske spor
  

 TIDSEPOKE

Kart

Ref.

(Listen er ikke fullstendig da kartlegging av kulturminnene må utføres mer planmessig og omfattende)

 

JG

Jettegryter på Svartoråsen

Steinalder/

1

Fossile åkerspor og rydningsrøyser av ukjent alder

Bronsealder

RR

Bronsealderrøyser og navneberg på Risfjellet

 

B

Bogastille (skytestilling) på Jordbru

 

Fl

Fangsledetgjerde opp mot Risfjellet av ukjent alder

 

VO

Oldtidsvei mellom Oslofjorden og Holtsfjorden

 

R

Rydningsrøys på Jordbru av ukjent alder

 

JH

Jordhauger

 

SV

3000 år gammel seterdrift (flere setervoller og eldgamle seterveier eksister)

 

 

Navn som har et sagnaktig preg (Røverkulåsen), eller navn som beskriver gamle driftsformer

 

 

 

Jernalder

 

Gårdsnavn fra flere tidsepoker der tiden for rydning ligger i navnet (-vin,-um –tun,  -heim og -rud). Disse vingårdene er fortsatt er i drift langs Jarenveien, hvor det bølgende landskapet er som fra gammel tid.

 

 

Gravhaugene rundt Tanum kirke fra eldre jernalder og vikingtid

 

 

 

Middelalder

 

Tanum middelalderkirke fra 1150. Kalkmalerier fra omkring 1300.

 

 

Tanum kirkeveier. Veiforbindelse i middelalderen. Nå kulturvernområde av høyeste prioritet.

 

VH

Hulveier

 

BG

Bakke gård med mange rydningsrøyser. Er nevnt i kirkebøker i 1398. (Miniatyrskytebanen)

 

 

 

Etter middelalder

 

Gårdskalkovn på Ringi

 

RU

Ruin (kjeller?) (Ukjent opphav og bruk)

 

 

Mange eksempler på styvet Ask og Alm fra en hardere tid enn vår

 

S

Oppgangs sag i Urselven ca. 1600

 

HP

Rolighøle husmannsplass. Den siste av utmarksplassene i Vestmarka som står i sin opprinnelige form

 

 

Stabbur. Vinsvolloftet fra Seljord

 

FG

Fegater. Drifteveg for dyr fra gårder ved elven til markabeite

 

J

Jernskjerp  ved Hansebakken

 

J

Jernskjerp ved Risfjellkastet

 

J

Jernskjerp ved Sølvhølen

 

V

Vintervei langs Ramsåsen for kjøring av trekull til Bærum Verk

 

VK

Kløvvei langs Risfjellet (fra Sleppen)

 

 

VV

Vintervei langs Urselven

 

VL

Kløvvei Langkroken. Del av Tanum kirkevei

 

V

Vei opp til tufter ved Jammerdalen

 

 

Gårdene på Tanumplatået var blant de første til å dyrke poteter i Norge. Det finnes rester etter jordkjeller på åsen vest for Stovivannet

 

N

Gamle navneberg

 

F

Praktfulle rester etter finneplasser (med sine svedjebruk)

 

 

Stovivannet: ål og isskjæring.

 

K

Kølamiler fra 1600-tallet (ofte flere på samme sted)

 

D

Demning til vannverk (rester). Derfra gikk rørledning som supplement til Bærum vannverk ved Stovivannet (1899-) Men liten vannføring om sommeren

 

UL

Uteløer

 

TS

Gammel tursti over Ringiåsen, Kuåsen og Svartoråsen

(Ikke blåmerket, men mye brukt da variert og naturskjønn)

 

 

 

Fra krigen

H

Intakt steinhytte som gjemmested for tyskerne fra siste verdenskrig under Ramsåsen

 

M1

Milorgledelsens hytte under krigen (Sjåin)

 

M2

Milorgledelsens hytte under krigen (Langåshytta)

 

M3

Milorgledelsens hytte under krigen (Svartvannshytta)

 

SA

Vannhjulssag (1943) Brukt til 1952

 

L

Ramsløk. Under krigen ble det plukket mengder med Ramsløk som erstatning for vanlig løk langs Urselva opp mot Ramsåsen (også i dag er det stor bestand)

 

 

Stovivannet og vannforsyning fra Ursdalen. Bærums første vannforsyning

 

 

 

Sport

HB

Libakke hoppbakke (naturlig). Var forløperen til Skuibakken

 

HB

Skuibakken var i sin tid verdens største skibakke og stod sentralt i norsk hoppsport i den, for sporten, gyldene etterkrigstiden

 

 

 

Sagn og historier

HM

Den siste morder som ble henrettet i Bærum hadde drept sin kone med øks i det skremmende, men samtidig nær det praktfulle juvet Risfjellkastet (Peterskleiv)

 

 

Rett nord for juvet holdt også røverne fra Røverkulåsen til. Om disse går det flere sagn.

 

F

Finneplassene har også sine historier. Finnene hadde i overtroen overnaturlige krefter.

 

 

 

Biologisk mangfold

 

Noe av det beste klimaet som finnes i Oslofeltet som igjen har den høyeste middelvarme i landet om sommeren

 

E

Den varmekrevende edelløvskogen har en unik fauna og flora. En rekke sjeldne, vamrekjære karplanter er registrert her. Området mellom Ramsåsen og Ringiåsen har vært ett av de botanisk rikeste feltene i Akershus. Her var rikmyr, rik sumpskog og frodige lier og urer med en lang rekke kravfulle og sjeldne arter, som: fruesko, myrflangre, knottblomst, smalmarihånd, skogsøtgress, kjempesvingel, skogstarr, stautstarr og junkerbregne. Gulveis er registrert på Tanumplatået.

 

Flere botanisk svært rike områder er ødelagt og resten må sikres gjennom vern.

 

 

Hornimarka har to naturvernområder (Ramsåsen og Trollmyr).

 

 

Breidmåsan på Ramsåsen er et kjent naturområde. Orrfuglleik.

 

BL

Barlind og rik edelløvskog under Ramsåsen

 

 

Vandrefalk og rikt fugleliv under Ramsåsen. For eksempel er det registrert konglebit, kjernebiter og stjertmeis

 

 

Rikt fugleliv vest av Stovivannet

 

 

Rike sopp og moseflora knyttet til gamle trær og død ved. Eksempler på slike arter er grønnskog, pusledraugmose og krusflakose

 

T

Vilttrekk. Rådyr og andre hjortedyr. Gaupe.

 

TE

Vilt. Kalveplass for elg

 

TR

Vilt. Kalveplass for rådyr

 

 

Stovivannet som er et nesten urørt kulturlandskapsvann med våtmarksområder i øst og nord. Fugleliv. Ål i Stovivannet og Stovebekken



Kulturhistoriske navn
 
Tanumplatået og Hornimarka har svært mange spennende navn. I relasjon til verneforslaget kan det være av interesse å se hvordan våre svenske naboer har begynt en aktiv behandling/bevaring av sine historiske navn i kulturhistorisk lys:
 
”Ortnamnen är en kulturhistorisk resurs som ofta röner alltför liten upmärksamhet. Det moderna samhällets snabba förändring innebär många gånger också att ortnamnen riskerer att falla i glömska”.
 
”Vid sidan av det arkeologiska materialet utgör ju ortnamnen hovudkällan till vår kunskap om förhållanden under förhistorisk tid. Det är med all rätt de karakteriserats som levande fornminnen”.
 
Ref.:
Ortsnamn vid älven. Kulturhistorisk rapport 14, Länsstyrelsen i Göteborgs och Bohus län.
  

Sist oppdater: 01.06.2005